Sunday, March 29, 2009


Puh! endelig ute av den isolerte boblen, også kalt cuba.
Etter en halv måned kan jeg endelig sitte på internet uten å ruinere meg for en halv time (etter å ha lett hele Havana...) Nå kommer innleggene fortløpende her! :)

Stille før stormen..

Thursday, March 12, 2009


Dubai
Tanzania
Sør Afrika
Brasil
Argentina
Chile
Bolivia
Peru
Ecuador
Costa Rica
next: Cuba

æææææææææ bare to måneder igjen!

flyflyfly sa tiden...

Friday, March 6, 2009

swosh!

Swosh! Det er lyden inni hodet mitt som forteller at tiden flyr! Det er mars alt, MARS! Kjenner jeg henger etter med å oppdatere blogg og å legge inn bilder. Plutselig er jeg i et nytt land, på et nytt sted. Hver dag er full av eventyr og programmet er fullpakket. Det er meningen å få gjort alt når man kommer til et nytt sted. Når skal man få tid til avslapping? Om man kun sitter opp ned å ser ut i luften, gnager tanken om alt man går glipp av der man sitter å later seg. Alle mulighetene til forskjellige eventyr! Hva er egentlig å oppleve? Er det å gjøre mest mulig på en plass, eller er det å "være" der? Vanskelig å svare på. Merkelig å reise fra en plass til en annen med korte mellomrom. Er vant med å bli en plass over lenger tid. I Oxford og i Tanzania var det slik, dette er noe helt annet. Vet ikke hva jeg liker best. Det er jo umulig å bo overalt over lenger tid, så det er vel bare denne måten man kan oppleve verden. På reisen kan man kanskje finne seg det beste stedet, for så å vende tilbake en gang i livet...

For å forkaste noen av mine stressede tanker om en machu picchu oppdatering, legger jeg ut noen bilder. Vi bestemte oss for å gå "Lares Trek", en vakker fjelltur på tre dager. Snø blandet med vår. Lokalbefolkning, hobbithyssel hus og moderjord. Dette var drømmeturen. Coccablader for høydesyken og vi var på g! Machu Picchu (en av inkarikets mange ruiner) og jungel. For et eventyr!









Thursday, March 5, 2009


Hva er det med mennesker som alltid skal ”støpe” seg ned i setene på flyene. Trykke seg ned, romstere fra venstre til høyre og gnikke så hardt i kantene at stolen nærmest faller i armene på personen som uheldigvis sitter bak. Kan ikke folk bare sette seg ned, å sitte der.

Kan ikke flyplass arbeiderene slutte å følge idiotiske regler, gi oss vegetarmat og slippe oss inn i flyet selv om gaten er ”stengt”. Kan de ikke gi oss gratis mat, når vi ikke rekker flyet vårt, travelt opptatt med å krangle med reiseselskapet om et idiotisk ekstrabeløp etter å ha forandret på billetten vår, som skulle være ”i orden”.

Prinsipper! Alt skulle være ”i den skjønneste orden.” Kan de ikke bare gi seg, slik at jeg kan smile, slik at jeg bli fornøyd og glad, isteden for å gråte, rødsprengt av sinne og ufordragelighet, kun en ”gringo” kan tillate seg.

Regler! Jeg hater regler. Regler er for å fikses på, bøyes og tøyes. Hvor er goodvillen, mamma alltid prekte om etter mange år i butikkbransjen. Alt for kunden. ”alt for kunden, my ass”. Ta mest mulig penger av kunden! Utsultede turister som har brukt alle sine penger på billetten. Sett opp alle priser på mat. Her går ingen fra før de er blakke! Gi folk lokal valuta tilbake i veksel, slik at de må bruke enda mer! Jaaa, konge.

Flyplasser, dont you just love them!




På vei til Ecuador, etter tolv timers ventetid på Lima flyplass.