Friday, January 30, 2009

"tick!" Ive been there!



Vi lever i en digital verden hvor vi ser alt gjennom en kameralinse. Vi kommer til en spektakulær plass, vi har kameraet for hånden og klikker på avløseren helt til vi føler oss ferdige eller det man febrilsk prøvde å fange i kamera har hoppet bak en trestamme. Men det gjør selvfølgelig ingenting, nå har man jo tross alt dokumentert at man nå har vert på stedet.

Alt sett gjennom kameralinsen, går vi videre til neste plass, neste turistattraksjon, en av de 7 underverker i verden kanskje, klikker noen bilder, stiller seg foran, smiler med sitt sleskete falske innøvde smil og krysser av i boka “thing to do in life”.

Et stempel i passet, et kryss I boka, et bilde som bevis på facebook er alt vi bryr oss om. Hva skjedde med å ha et eneste bilde fra en plass og la dette ene dyrebare bildet fremkalle minnene vi allerede har i hodet. Glemmer vi alt som ikke er dokumentert på bildene?



Vi lever i en digital verden, vi bruker andres liv som underholdning ser på filmer og TV for å fylle våre egne liv, vi streber etter å ha sett mest å finne måter å bevise og fortelle til andre at vi har vert der.

I alt det travle mens vi prøver å få tid til alt vi vil ha gjort i våre liv glemmer vi de små øyeblikkene, vi glemmer å legge kameraet bort å kikke med våre egne øyne, å nyte det øyeblikket vi er i. Vi glemmer å nyte det for oss selv og ikke oppleve for å vise til andre mennesker.

Turistnæringen ødelegger så mye. Man går i rekke å rad for å ta bilder foran en foss, en regnbue, en religiøs kjent statue eller hver en utsiktpost, nøye plukket ut og skiltet opp på plassen. Vi venter på tur og kjøper dyre billetter for å stå i kø. Opplevelsen føles falsk alt føles som noe falsk og tillagd. Det er merkelig hvordan vi prøver å bevare, men instedet ødelegger instedet. Tjene penger, selge suvenirer det hele handler plutselig om kjøp og salg. Hvor herlig hadde det ikke hvert å komme til en liten varm kilde med et 3meter langt fossefall i midten av en jungel. Være der alene kose seg, 100 000 ganger bedre enn å stå i kø for å se et verdens største, bredeste og flottete om man vil. One of the 7 wonders my ass, alt ”the wonderful” forsvant med turismen.

Norge og turisme, vi er midt i naturen. Prekestolen for eksempel, vi lager ikke ikke trapper, sementerer oppganger for rullestoler og heiser midt der i naturen. Er du i fjellet så er du i fjellet. Vil du på fjelltur eller vil du gå i trapper? Det er forskjell på å lage noe til for at mennesker skal få muligheten til å se et vakkert sted og det å lage noe til slik at det kan tjenes mest mulig penger.

Gå ti stykker gjennom jungelen. I kø igjen, ikke noe spennende. Kamera rundt halsen, klikker bilder til dyret er borte, det eneste man egentlig har fått med seg er en brun flekk i midten av bildet, i beskrivelsen står det at dette faktisk er et meget spesielt dyr som finnes i denne skogen. Har man egentlig sett dyret? Nei ikke i det hele tatt, men det viktigste er at man har den brune flekken og kan fortelle alle andre hvor fantastisk heldig du var som så dette dyret. Hva med å legge ned kameraet for et minutt, snike seg inn i skogen å prøve på observere disse dyrene, faktisk se dem og kunne vite hva de gjør i skogen. Å kunne fortelle om hvordan det føltes å sitte der å se, å kunne fortelle hvordan dyrene oppførte seg. Et bilde bedre enn en brun flekk kan må finne på google.com eller i en hvilken som helst bok.

No comments: