Friday, January 16, 2009

Johannesburg , Sør Afrika


Frykten for det ukjente var ikke det verste, heller ikke historiene jeg hadde hørt var det som virkelig satt en støkk i meg. Alle historiene om det man ikke kan gjøre i S.A.derimot, alle som vil rane deg, alle som vil lure deg, og for ikke å glemme alle som vil knivstikke deg.

”Hello Dear” den smilende damen i skranken så på meg med myke gode øyne. Med et ble redselen revet vekk fra blikket mitt. De nye brillene ble satt på og denne gangen så jeg gjennom et filter som fikk frem spenning og eventyr.




Hentet på flyplassen. Ut vinduet fra den låste, slitte bilen kunne jeg se gjerder, høye murer, piggtråd, strøm og dødninghode symboler. Vakthundene bjeffet mot bilene og menneskene som passerte. Jeg så for meg at å klatre over gjerdet og bli oppskrapt hundemat ikke var mitt største ønske, i alle fall ikke etter en 10 timers flytur og en dag med døyning og utallige myggstikk i forveien. Jeg bestemte etter hvert for ikke å klatre over et av disse elektriske dødelige gjerdene og gjennomførte i stedet plan B som gikk ut på å sitte relativt stille mens jeg kikket ut vinduet i tillegg til å unngå at matforgiftede Daniel skulle kaste opp gårsdagens tofupasta på meg.



Et kort besøk på supermarkedet for å kjøpe litt brød og hermetikk syltetøy som sikkert var fylt med sukker til randen. Sjåføren fra hostellet ble med, slik at jeg skulle være trygg, jeg følte meg trygg, men merket fremdeles at jeg var en farlig plass. Jeg gikk med raske skritt inn i den lille bilen, dørene ble låst etter meg.

Frodige grønne områder, gress og fargerike blomster. Flotte nyoppussede hus, en estetisk nydelig modelllignede by.



Hostellet var en grønn fredelig og trygg oase, med lilla vegger som passet godt til navnet ”purple palms.” Et lite hus, en liten familie alle til sammen.

Selv om dagen endte opp med seks timer på sykehus var den vellykket. Vi møtte mange hyggelige mennesker, og alle var interesserte i hvor vi skulle og hvor vi kom fra. Mitt inntrykk av Sør Afrika ble bare bedre etter hvert menneske vi møtte på veien, og tro meg når jeg sier vi møtte mange.

Dagen etter var det opp tidlig, den samme veien vi nå hadde kjørt mange ganger før. Inn på flyplassen og farvel. Et kort besøk i Sør Afrika, som var hundre ganger bedre enn jeg hadde forventet. Her skal jeg tilbake, det vet jeg for sikkert.

1 comment:

Anonymous said...

Visst är det skönt när ens föruppfattade meningar inte stämmer? Tråkigt nog har man dem alltid. Bättre vore om man inte hade några alls. Det vore i såna fall något att sträva efter =)

/Klem Johannes