Monday, December 29, 2008

Dubai – Plastic fantastic

”Do you have passport” Mannen er sivilkledd. Jeg ser nølende på ham, mens Daniel kaster passet i hans bestemte hånd. Jeg ser på ham med tvil i blikket, han drar forsikrende opp et lite plastikkort, ”Police”. ”Do you smoke?, where do you come from?”, spør mannen Daniel morskt. Jeg begynner etter hvert å fikle etter mitt eget pass, løsner magebelte på min gedigne sekk, som er minst like stor som meg. ”No, not for you, OK”. Ok, det er greit for meg, lille meg med svart hettegenser godt trukket over håret. Jeg ser ut som en liten langer, men Daniel blir stoppet. Muffens, jeg lukter det. Dette er jeg skeptisk til, tanker om korrupsjon og utpressing dukker fort opp.

Alt i orden, for denne gang. Idet vi lettet spaserer videre, avtaler vi at det aldri skal skje igjen. ”Dette er jo Dubai, gjentar Daniel, her skjer ingenting”...

Trafikken, noe stemmer ikke. Hva er det? Trafikken er der, men det er ikke en lyd. Ingen tuting eller rop, ingen bryting av trafikkregler eller råkjøring. Menneskene er som roboter. Bygningene er for perfekte, palmene for rette, alt er plettfritt. Jeg er i en lekeby, en modellby. Sitter i den vesle lekebilen av feilfri plastikk, kjørt av en perfekt playmomann, og kikker ut av vinduet. Det er for perfekt til å være riktig. Er jeg i en drøm?

Jeg er i Dubai! Det er kveld, lysene glitrer fra de høye bygningene. En fornemmelse av glorifiserte Las Vegas, som jeg så mange ganger har sett på film dukker opp i minnet. Som om byen ikke er brukt, som en skinnende ny bank. Mørket har lagt seg, vi er endelig på hotellet, det har vert en lang dag. Det blir spennende å se hva den kunstige lekebyen, bygget i en ørken, vil by på når morgentimene gryr...

No comments: