Monday, November 17, 2008

Snart på reise igjen, 16.11.08 20:58





















... ”jeg reiser i slutten av desember, skal bare jobbe litt i mellomtiden”. Den alminnelige replikken, etterfulgt av en lang oppramsing av alle land jeg akter å reise igjennom, ramler ut av munnen min i ren automatikk. Jeg skal jo reise i slutten av desember, jeg skal også fremdeles jobbe i mellomtiden, problemet er bare at dypt inni hodet mitt er reisen fremdeles ubeskrivelig langt frem i tid. "Mellomtiden" med jobb, har krympet inn til dager. Følelsen om å reise, finnes der et sted ulenkelig langt borte. Langs veien inn til disse dype tankene kan man finne små undergrupper med tanker i kø på rekke og rad. Dette er tanker om jobb, trening, film, tv og resten av "ubetydelighetene", jeg daglig ofrer all min energi mot. Dypt bak i tankeboksen ligger reisen, så dypt og langt bak i rekka at den er satt i kategorien med andre ting man rett og slett ikke ofrer en tanke på å glede seg frem til. Det er bare for langt frem i tid. I denne delen av tankeboksen kan man få øye på tanker om mannen i sitt liv, jobben man skal ha når man omsider blir ”voksen” (når en det blir), huset man til slutt skal eie og andre likegyldige seanser i livet som man presser lenger og lenger foran seg. Man vil for alle del ikke gå glipp av det livs viktige og ungdommelige NUET, vi alle streber etter å nå...

Jeg har vel i grunnen bare et lite problem, etter at dette med NUET tilsynelatende er på plass. Desember er neste måned! Hvordan flydde disse månedene forbi? Når var sommeren over?

Jeg våkner opp av rutinens dvale og ser løv på bakken, kort etter, rim på ruta. Hva har skjedd? Hvor gikk tiden? Vent, ikke gå fra meg, jeg trenger deg! Jeg trenger deg til alle tingene jeg må få tid til. Vaksinene, medisinene, overtiden, planleggingen, språkkurset! Jeg trenger deg til alt jeg må sette meg inn i, til alle jeg må få si mitt siste forvell til! Hvor ble du av, ikke dra fra meg!

Våkner brått, jeg er våt av svette. Jeg trenger en penn, må skrive ned alt jeg nettopp drømte. Alle tingene jeg må huske til turen! Lommekniven, liggeunderlaget, ducktapen, plastposer til min kjære mac. Tenk om macen faller i vannet på båtturen fra Bolivia til Peru! Kamera, bøker, gaver til barna i Tanzania, medisiner, ullundertøy. Hva om jeg kommer til å fryse meg i hjel i Andesfjellene! Fjellsko, bikini, pass, billetter, visum. Hva om jeg har glemt å få et av de mange visum! Tankene surrer, alt går rundt. Nå skjer det! Planen er ikke lenger bare en plan, preiket er ikke lenger bare preik og ryggsekken er klar, kanskje mer klar enn jeg kommer til å bli...

Jeg kaster meg ut fra stupet, krysser fingrene og håper og tror verden vil ta meg imot til slutt!