Friday, November 2, 2007

Min foerste dag i Harbour of peace - Dar es salaam

07.10.07

har nettopp urinert i hullet i bakken, måtte være fortsiktig så jeg ikke tråkket i noe. Klokken er 05.01, har våknet mange ganger fra lydene i nattemørket. Utenfor står ”bibi, the landlady” å jobber, jeg tror hun vasker.

I går ankom vi Dar-es -Salaam, før dette fløy vi innom Kenya. Jeg kunne se klare forskjeller mellom de tre landene Uganda, Kenya og det siste landet Tanzania. Uganda er mindre organisert enn de to andre, Kenya er det landet som overraskende nokk hadde kvarttaler overalt sett ovenfra i flyet. Jeg har lest om den økonomiske veksten og konkluderer med at dette vil være naturlig. Møtte en tilsynelatende muslim på flyet, men denne mannen med turban var ingen muslim han var fra Kenya, levde i London og hadde en av de nyeste religionene i verden kalt sikh. Vi diskuterte Afrika og kom frem til at de tre landene hadde vert rike, men hadde falt tilbake og det var dette vi kunne se. Veiene var laget, men de ble ikke fikset. Resultatet var en god infrastruktur basis, men alt var slitt og hullet så den var ikke lenger bra.

Jeg gikk av flyet kom inn i flyplassen, her var som Gran Canaria, mange hvite mennesker. Briter, dansker og diverse andre. Da vi kom ut møtte vi en skjønn dame i en turkis kjole, dette var kona til Petro. De var søte sammen, virket forelsket.

Her i Tanzania gikk flere mennesker med tradisjonelle drakter, det var to forskjellige ord for disse draktene. Den ene bandt man rundt seg, den andre var en ferdig sydd kjole, med et slags sjal på toppen. Jeg tror også ”sjalet” kunne brukets som skjørt.

Vi ankom gårdsplassen hvor vi skulle bo det var en stor lastebil med et gulvteppe som tak på toppen. Det satt mange små unger å ventet på trappen til naboen. Da vi steg ut av bilen kikket mange nysgjerrige hoder i vår retning. Loritaire tok imot oss, han hadde dress, fine sko og ganske gule øyne. Vi fikk se huset hvor vi skulle bo. Jeg ble med første øyekast overasket over hvor lite det var. Jeg hadde sett det for med større i et bilde i hodet mitt. Hele plassen var vel nesten 2 og en halv gang mindre enn soverommet mitt hjemme. Det var fliser inn på toalettet, som var et hull ned. Gulvet var water, så om du med et uhell skulle komme til å tisse utenfor kanten ville det ikke akkurat renne ned i hullet, snarere tvert imot. OCODE hadde skaffet oss rosa gardiner fordi vi er jenter, det var kjempe søtt. Begge Pedro og Loitaire var meget hjelpsomme og morsomme menner. De hadde også kjøpt inn mat og drikke til oss, alt var kjempe fint.

Vi var sultne og Loritaire mente derfor vi måtte komme oss til nærmeste spiseplass før vi gjorde noe som helst annet. Vi gikk gjennom gata, her var ikke mange hvite, kan tenke meg i alle fall ikke mange hvite unge jenter. En liten jente med rastafletter og perler i håret så på oss og stoppet. Hun holdt faren i hånden og faren sa noe på swahilii. Vi gikk videre og pedro sa ”she would just like a greeting” da jeg snudde meg stod hun fremdele klar, jeg vinket og hun smilte fra øre til øre. Jeg dunket i Solvår forklarte og Solvår vinket hun stod fremdeles tålmodig, nå smite hun enda mer.

På spise plassen gikk vi inn for å se hva vi ville ha. Alt lå ferdig lagt inni en kjøledisk. Mens vi sto der gikk det opp for meg at om dette hadde vert i Norge hadde denne plassen vert stengt ned for lenge siden. Det var mange fluer og plassen var meget slitt. Jeg hadde vel kanskje bare en innstilling at vi var i Afrika og det gjorde ingenting her. Maten var nydelig spicy rice og beef i en slags tomatsaus. Loirtaire betalte for oss, noe vi ikke ante om var normal.

Da vi kom tilbake til leiiheten, spurte Pedro om noe var nytt. Vi la plutselig merke til at den rosa dørmatta var erstattet med en knall rød en. Da vi gikk inn var alt finere det var gulvet. Det var ikke lenger grå betong, det var et hvit/grått plastikk belegg med noe mønster. Det var bare lagt rett oppå gulvet og klippet der det var for langt. Det var litt tykkere enn en plastikkpose. Sønnene til landlorden hadde gjort dette da vi var ute å spiste. Det var meget fint, vi likte det kjempe godt. Nå så det mer ut som et hjem.

Vi fikk mye besøk den kvelden, både av landlorden bibi, hennes datter og barnebarn. Vi besøkte også bibi, vi fikk en papaya som gave. Dette var kjempe koselig. De hadde en stue med mange sofaer langs veggen slik at de hadde plass til mye besøk. Dette var en uvandt måte å dekorere stuen. Sofaene var av burgunderrød fløyel. Her bodde bibi sammen med sin ugifte datter og ugifte sønn.

Jeg satt inne og hørte Solvår prate med noen. Jeg gikk ut, og der sto ei jente på 12 med en liten gutt som var 2 ½ -. En annen liten jente stod også der. Den lille gutten var meget sjenert og snakket bare swahili. Plutselig sprang han bort til døren vår hoppet ut av slippersene som han var en ungdom og åpnet døren, alle barna fulgte etter inkludert en liten gutt jeg ikke så før han ar inne. De kikket på tingene våre, de gikk inn på soverommet og den lille gutten begynte å le den skjønneste latteren jeg har hørt på lenge. Lille jenta satt i senga og holdt en kosebamse jeg hadde med fra kjæresten min i Norge. Hun så ut som hun ville ha den, hun hadde ikke en selv sa hun. De kikket på smykkene og studerte alle tingene. Etterpå satt de med oss i plastikkstolene, det var ikke nokk til alle. Det var liten plass og intimt når alle disse var inne i stua. Jenta på 12 var meget veslevoksen, jeg syns hun kunne minne om Pamela, ei jente fra Hald som er tjue år. Til slutt gikk de og vi kunne sove, myggen hadde allerede kommet innenfor myggnettet mitt, dette kunne bli en interessant natt tenkte jeg, og det ble det.

Klokken er nå 05.56 musikken står på, barn og voksne er ute fuglene bråker og hanen har allerede galt mange ganger. En ny opptatt dag i Dar-es-salaam er i ferd med og begynne for noen, for andre er den startet for mange timer siden...

No comments: