Thursday, October 4, 2007

foersteinntrykk 03.10.07


03.10.07.
Min første dag i Uganda

Sitter på flyet, får endelig øye på de første lysene fra byen. Har ikke vindusplass, men prøver så godt som jeg kan å strekke meg for å få øye på noe. Jeg sier i ekstase: Jeg kommer til å være i lykkerus de to første månedene, tenker meg litt om korrigerer å sier i alle fall de to første ukene, Åse som sitter ved siden av meg ser på meg og sier – i alle fall de to første dagene, eller skal vi si timene... Dette er begynnelsen på et vakkert å spennende eventyr.

Det første som møtte øynene mine var varme smil og en overraskende stekende varme, selv om det var bekmørkt ute. Når jeg steg ut av flyet så jeg inn i store smilende brune øyne som ønsket oss velkommen, velkommen til Afrika, landet jeg har ventet på så uendelig lenge.

Da vi hadde satt oss inn i bilene som skulle frakte oss til hotellet var eventyret begynt. Vi fundere over om veien var laget av asfalt eller jord, og om steinene og stokkene som var strødd utover på den andre siden av veien var et slags afrikansk fortau, dette viste seg å være reparasjon av veien.

Langs veien var alle ute og gikk, det så ut som det samme man ser når folk skal hjem fra en vikingkamp, og så på kvelden. Kvinner med barn på ryggen, menn med mørke klær de blir nesten påkjørt hver gang de går over veien, mennesker med krukker på hodet. Hva skal de ut på nå i mørket? Var det første jeg tenkte... etter en liten omtanke, kom jeg til å stille meg spørsmålet – hva gjør vi inne om kvelden? Ingenting. Kom til å tenke på at de Afrikanske studentene på skolen Hald, sa det motsatte om Norge – her er det ingenting gjøre, ingen er ute, alle sitter inne.

Vi vet alle at levealderen her i Afrika er lavere enn i Norge, men når jeg sitter å ser ut av vinduet i den skranglete gamle bilen fra et aller annet sted i verden, forstår jeg at her lever de kanskje kortere, men de LEVER!

I dag fikk jeg min første venn. Hun satt ved siden av eg på flyet, og som gjester i hennes land inviterte hun oss hjem til seg ca. Fem min etter vi hadde møtt henne. Dette viser litt av den avslappede kulturen de har her, det er fantastisk. Hun sa hun ville komme å besøke oss i morgen her på hotellet. Hvem vet om hun kommer? Nå får jeg lære om afrikanerne mener det de sier også... hva vet vel jeg – en Norsk uviten jente ”på tur.”

No comments: